Fylkestinget i Fosnavåg 2023

19.-21. juni

Fylkesordførerens tale 2023

Gode Fylkesting.

Vi som sitter i fylkestinget har til felles at vi ønsker at Møre og Romsdal skal være et godt sted å bo, et godt sted å besøke og et godt sted å drive næring i.

Både internasjonale og nasjonale utviklingstrekk påvirker vår mulighet til å få til dette. I denne fylkestingsperioden har vi måttet handtere et stadig mer krevende utfordringsbilde.

Og vi som ansvarlige politikere får ofte spørsmålet: Hva gjør fylkeskommunen for å møte utfordringene?

Jeg begynner med de demografiske utfordringene. Hvordan ser fremtiden vår ut?

De kommende åra blir vi flere eldre, færre barn og færre yrkesaktive. Vi vet også at flere flytter til byer og tettsteder og at det er Østlandet som tiltrekker seg flest tilflyttere. Men hva innebærer dette for oss i Møre og Romsdal?

Før det første utgjør Møre og Romsdal en stadig mindre del av landet målt i innbyggertall. Fylket har hatt en folketalsvekst på 4,4 prosent i denne perioden, mot et landsgjennomsnitt på 8,7 prosent.

Sammensettingen av befolkningen i Møre og Romsdal endrer seg. De eldre blir en stadig større gruppe som vil trenger enda mer av vårt fokus i tiden fremover.

I 1986, da jeg var ett år, hadde Møre og Romsdal i overkant av 70 000 ungdommer. I 2023 har dette gått ned til om lag 61 500 personer, altså en nedgang på 13 prosent. Bildet endrer seg når vi ser til aldersgruppa over 65 år.

I 1986 var det omtrent 37 500 eldre i fylket. Dette har steget til litt over 56 100 personer i 2023, noe som er en økning på hele 50 prosent!

Kombinasjonen av at antall yrkesaktive synker, og andelen eldre øker fører til en reduksjon i inntektene til kommunene og fylket, samtidig en økning i behov for arbeidskraft.

Regnestykket går altså ikke opp – og vi politikere må gjøre tøffe og vonde prioriteringer. Ingen av oss ønsker å legge ned tilbud eller ta fra folk et gode de er vant til, men demografiutfordringa tvinger fram diskusjoner om kutt i tilbud- både i kommunene og fylkeskommunen. Dette krever mye av folka våre, vi trenger politikere som tør ta de vanskelige valga, dersom vi ikke gjør det utsetter vi bare jobben til de som kommer etter.

I 2020 leverte demografiutvalget en rapport om konsekvensene demografiutfordringer vil ha for distriktene. Her finner man mye god informasjon om situasjonen i de minst sentrale kommunene i landet. Mye vi også må ta inn over oss som fylkeskommune og som forbilde.

En ting utvalget trekker frem er at vi er i ferd med å skifte perspektiv. Vi ser ikke lengre på hva som påvirker fraflyttingen, vi ser mer på hvordan vi kan håndtere fraflyttingen.

Distriktssenteret er bekymret for at mange kommuner ikke tar innover seg den reduksjonen de kommer til å få i folkeveksten. De sier også at mange problemene oppstår i det kommunene jakter på å få tilbake fraflytterne fremfor å beholde de som bor i kommunen- som faktisk bidrar til vekst og god utvikling.

Jeg var på en konferanse for noen uker siden der det var fokus på hvordan vi kan skape levende bygder i Norge. En av foredragsholderne sa blant annet at man trenger «internett og kvinnfolk»... Dette kjenner vi i Møre og Romsdal godt til. Vi trenger både internett, og mennesker.

Jeg lærte meg også et nytt ord. Vi vet at fødselstallene er lavere enn før. En av årsakene til dette trakk de frem som å være det de kalte «kvinneadministrerte prevensjonsmetoder» og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er noe av det jeg syns er finest med Norge- Og jeg ser det ikke som negativt!

Det jeg tror er negativt, er at fokuset for rekrutteringen går på en kvinnes mulighet til å føde barn, hvor spørsmålet blir hvor mange barn de vil tilføre samfunnet. Vi må heller fokusere på kvinners kompetanse, og hvilken ressurs de kan bli for arbeidslivet i kommunen. For det å spør hvor mange unger man tenker å få er ikke rekrutterende- det er avvisende! I fremtida må vi kanskje begynne å måle på andre verdier enn bare befolkningsvekst, som for eksempel:

Trygghet
Arbeidsplasser
Bærekraft
Fellesskap
Natur
Det gode liv i Møre og Romsdal.

Hva gjør fylkeskommunen for å gjøre Møre og Romsdal til et attraktivt sted å bo? Vi har tatt i bruk alle virkemidlene vi har.

Som samfunnsutvikler er vi med å skape gode møteplasser og folkeliv i kommunesentra. Gjennom prosjekta “Byen som regional motor” og “Tettstadprogrammet” - som nå er videreført i et felles program - har vi samarbeidet med kommuner, næringsliv og organisasjoner om å utvikle levende og attraktive byer og tettsteder i hele Møre og Romsdal.

I fylkesstrategien for attraktive byer og tettsteder har vi vedtatt felles retningslinjer for hvordan vi kan arbeide med by og tettstadutvikling i Møre og Romsdal. Strategien skal bidra til å styrke og utvikle eksisterende by- og tettstedsenter, fremme bærekraftig arealbruk og transport, og legge til rette for sosial bærekraft.

Og gjennom kulturtilbudet som fylkeskommunen legger til rette for er vi med å skape trivsel i by og bygd.

Vi bygger også bo- og bli-lyst ved å jobbe med ungdomsmedvirkning – Våre ungdommer som er med i Ungdomspanelet får verdifull demokrati-trening og får en stemme inn i utvikling av våre tjenester.

Gjennom rådgivningstjenesten på de videregående skolene og i samarbeid med Ungt entreprenørskap informerer vi barn, unge og voksne hvilke utdannings- og jobbmuligheter som finnes i fylket vårt.

Det er høg trivsel på våre videregående skoler, og svært mange ungdommer får oppfylt sitt førsteønske når det kommer til utdanningsprogram. Arbeidet som fylkeskommunen gjør innen videregående opplæring er med å gi våre ungdommer gode opplevelser i hjemfylket – noe vi vet er viktig for at de skal ønske å bosette seg her når de blir voksne.

Ungdom er veldig opptatt av kollektivtilbudet som fylkeskommunen tilbyr – og at de skal kunne komme seg til plasser der de kan treffe andre. Dette er viktig for alle aldersgrupper, også for flyktninger som ofte ikke har norsk førerkort. Kollektivtrafikken er et samfunnsansvar for fylkeskommunen.

Gode Fylkesting.

Gjennom flere politiske vedtak har vi tatt et tydlig standpunkt rundt hva vi mener om den breie kultursektoren i Møre og Romsdal. Vi skal bidra til

En kultursektor som er drivkraft for å utvikle gode lokalsamfunn
En kultursektor som er mangfoldig, relevant og tilgjengelig for alle
En kultursektor som er bærekraftig, grønn og innovativ.

Det vi sier er at kultur bygger samfunn.

Vi i fylket setter dermed kultur i sentrum når vi skaper og utvikler våre lokalsamfunn.

Men hvordan bygger kultur samfunn?

På den ene siden er gode kunst- og kulturopplevelser givende for den enkelte innbygger. De kan engasjere, røre, provosere, underholde og forme oss som mennesker. Kunst og kultur appellerer til fantasien og vår evne til å se sammenhenger, og gir oss innsikt i sider ved livet som vi ikke kjente fra før.

Kunst og kultur kan både utfordre oss og være et rom for ro og refleksjon, et sted der vi kan finne den gode livsrytmen i et dagligliv som ellers for mange er preget av hastverk og rastløshet.

På den andre siden har kunst og kultur evne til å samle oss i fellesskap på tvers av meninger, interesser og bakgrunn. Slik kan kunst og kultur fremme tillit, respekt, tilhørighet og samhold mellom mennesker og mellom ulike grupper i befolkningen, til tross for ulike syn og oppfatninger. Kulturarven vår bidrar også til å skape identitet, innsikt, engasjement og tilhørighet. Dette gjennom materielle bygg og fysiske spor óg gjennom tradisjoner, verdier og praksis.

Kunst, kultur og kulturarv kan bidra til å motvirke fragmentering og utenforskap. Det fremmer også inkludering i lokalsamfunna og øker vår toleranse for andre mennesker.

Vi vet at deltakelse i fritidsaktiviteter kan bidra til sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Vi vet dessverre at fysiske, økonomiske og kulturelle barrierer hindrer mange i å ta del i eksisterende kulturtilbud, og mister derfor denne viktige plassen for inkludering. Vi må sørge for at enda flere kan delta i fritidsaktivitet.

Og vi har, gode fylkesting, støttet flere gode prosjekt de siste årene:

Vi har sikra økt deltakelse i idrett og kultur gjennom krav til universell utforming. I 2023 skal kultur-, næring- og folkehelseutvalget fordele over 110 mill. kroner i spillemidler til areaer for idrett- og kulturformål. For å få tildelt midler, må tilbudene være universelt utformes. Her er vi altså frempå allerede.

Vi har bringa teater ut til de som normalt ikke kan ta del i det profesjonelle kulturlivet. Dette gjorde vi sammen med stat og kommuner gjennom prosjektet TeaterNå i forbindelse med Teateret vårt sin 50-årsdag. Ordningen «Kulturrabatt for ungdom», er et annet eksempel på en ordning som reduserer den økonomiske terskelen for deltakelse i kulturen.

Vi skal heller ikke glemme at hvert år får alle elever i grunn- og videregående skole, profesjonelle kunst- og kulturmøter. Gjennom skolen legger vi til rette for at fysiske, økonomiske og kulturelle barrierer ikke står i veien for å oppleve profesjonell kunst og kultur. Ordningen med Den kulturelle spaserstokken, gir det samme til eldre som bo på institusjon.

Bibliotekene er en annen demokratisk og viktig institusjon i mange lokalsamfunn. Den er en viktig gratis møteplass, med arrangement som foredrag, debatter, konserter, spillekvelder, kurs og så videre. Biblioteket er et sosialt utjevnende tilbud. Gjennom våre virkemidler bidrar vi også til å gjøre biblioteker mer tilgjengelig. Jeg ønsker særlig trekke frem vårt bidrag til Litteraturhus Møre og Romsdal, som er et samarbeidsprosjekt mellom Nynorsk kultursentrum, Bjørnsonfestivalen og kommunene, om ulike litteraturopplevelser i folkebibliotekene. Noen her har kanskje fått med seg Jan Ove Egeberg med temaet vikingtiden eller Ørjan Zazzera Johansens historie om Erling Braut Haaland?

I 2022 markerte vi Frivillighetens år. Frivillige organisasjoner og møteplasser er helt essensielle for å sikre inkludering og deltakelse i samfunnet. Disse gir barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap, nettverk og oppleve mestring og tilhørighet. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape sterke lokalsamfunn.

Jeg ønsker særlig trekke frem den tidsavgrensede tilskuddsordningen vi har til integrering av flyktninger i 2022 og 2023. Erfaringene så langt er at den ordningen reduserer barrierer for deltakelse, bidrar til nye vennskap, nettverksbygging og er med på å skape mestringsfølelse og tilhørighet.

Å gjøre noe aktivt, å gjøre noe sammen og å gjøre noe meningsfylt er sentralt for å fremme en god psykisk helse. Vi må ikke glemme at:

Når budskapet er å gjøre noe aktivt, må det legges til rette for aktivitet.
Når budskapet er å gjøre noe sammen, må det legges til rette for fellesskap.
Når budskapet er å gjøre noe meningsfullt, må det legges til rette for engasjement og opplevelser.

Dette gjør vi hver dag, fordi vi i fylkestinget prioriterer tilskudd til kunst- og kulturformidling, idrett, friluftsliv, frivillig sektor og ivaretakelse av kulturarven vår.

Kultur minner oss om at vi hører sammen. Med krigen i Ukraina som bakteppe og svært mange andre eksempler fra verden rundt oss om at demokrati ikke er en selvfølge, er det viktigere enn noen gang å ta vare på fellesskapet, solidariteten og tilliten i samfunnet vårt. Det er vår tids viktigste oppgave å verne om demokratiet, og sikre at det består!

Demokrati, deltakelse og mangfold handler om båndene mellom hver enkelt og fellesskapet. For eksempel er frivillig sektor sitt medlems-demokrati en viktig arena for utvikling av deltakelse og demokrati, inkludering og fellesskap. Like viktig er den kunstneriske og kulturelle ytringsfriheten.

Gode fylkesting!

Vi har både et ansvar for, og en egeninteresse i, å legge til rette for ytringsfrihet. I et demokrati må frivillig sektor, forskning, vitenskap, kunst og kultur være fritt. Kultursektoren er vår vaktbikkje- en korreks og bør ha avstand fra politiske interesser. Et rikt og variert kulturliv er derfor helt nødvendig om vi skal ha en åpen og opplyst offentlig samtale og et velfungerende demokrati.

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler – «Samarbeidsfylket»

Rolla som regional samfunnsutvikler har de siste årene vært framhevet som en av hovedoppgavene til fylkeskommunen – Vårt organ skal ta seg av de store oppgavene, som er for store for kommunene. Vi skal bidra til samordning av sektorene samt prioriteringer for en helhetlig og ønsket utvikling av hele Møre og Romsdal.

Samfunnsutfordringene vi står overfor er sammensatte og spenner over geografiske grenser, forvaltningsnivå og sektorskiller. Ingen aktører kan løse de alene.

Gjennom samarbeid kan vi oppnå raskere og bedre resultat, og større samfunnsøkonomiske gevinster. Denne typen samarbeid treng en pådriver som kopler sammen aktører, finner fram til felles prioriteringer, mobiliserer kunnskap og ressurser til handling, og leder samarbeid gjennom langsiktig arbeid.

Både gjennom planverket der Møre og Romsdal har mål om å være et foregangsfylke på samarbeid, og gjennom konkrete tverrfaglige og tverrsektorielle prosjekt som til dømes Skaparkraft og Møre og Romsdal 2025. Her har Møre og Romsdal fylkeskommune tatt en pådriverrolle for samarbeid om de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Dette er ei viktig oppgave framover for å finne gode løsninger i møte med utfordringer som demografiutvikling, miljø, klima og energi, mangel på arbeidskraft m.m.

Inkludering – ungt utenforskap og arbeidskraftreserven

«Utsynsmeldinga» peker på at knapphet om kompetanse sannsynligvis vil bli en av de største flaskehalsene for å løse utfordringene vi står overfor. Dette gjelder også oss i Møre og Romsdal. Dette er en utfordring ingen aktør kan løse alene, vi må løse dette i et tett samarbeid på tvers av sektorer, virksomheter og forvaltningsnivå.

Rekruttering alene vil ikke dekke kompetansebehovet i arbeidslivet framover. I Møre og Romsdal står om lag 2 000 unge mellom 16-24 år utenfor skole, utdanning og arbeidsliv. Ser vi tall for arbeidsstyrken mellom 20 og 66 år er rett i overkant av 20 prosent, eller 1 av 5, utenfor utdanning og arbeidsliv. Mange av disse representerer en arbeidskraftreserve – og vi vil trenge alle!

Mobilisering av arbeidskraftreserven, og få flere som i dag står utenfor inn i samfunns- og arbeidsliv, er ei svært viktig oppgave framover. Inkludering av flere barn og unge i utdanning, samfunns- og arbeidsliv er ett av de første nasjonale samfunnsoppdraga som nylig er lansert i Norge.

Forebygging av utenforskap er en sammensatt utfordring, og krever bedre koordinering og samarbeid på alle nivå, og også mellom forvaltningsorgana. Vi har ikke lykkes godt nok på dette området, det er behov for nye former for samarbeid, mer kunnskap om hva som fungerer og en bred portefølje av tiltak for å treffe de som faller utenfor.

Fylkeskommunen må bidra til koordinering av helhetlig og langsiktig innsats og samarbeid. Lykkes vi med å inkludere flere er de menneskelige og samfunnsøkonomiske besparelsene enorme.

Jeg ønsker også nevne at vi fortsatt har utfordringer knyttet til kjønnslikestilling i Møre og Romsdal. Vi er en av fylkene som kommer dårligst ut på SSB sin årlige likestillingsindeks.

I 2022 skårer vi lavere enn landsgjennomsnittet på 9 av 12 indikatorer. Både nasjonalt og i Møre og Romsdal er det minst kjønnsbalanse på de indikatorene som måler deltidsarbeid og grad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen.

Det er nå litt flere kvinner som søker seg til mannsdominerte yrke, men få menn utdanner seg til yrker der det jobber mest kvinner. Til tross for en gledelig økning i andelen kvinnelige ledere, må vi konkludere med at utviklinga mot et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked går for sakte.

Møre og Romsdal er det fylket med størst underskudd av kvinner mellom 20-39 år. Oslo er forresten eneste fylket som har kvinneoverskudd. Noe av forklaringa på kvinneunderskuddet kan ligge i nettopp næringsstrukturen i fylket. Møre og Romsdal har en større andel sysselsatte innafor sekundærnæringene, og i dette inngår blant annet industriarbeidsplassene. Dette er ei svært mannsdominert næring, over 80 prosent av de ansatte her er menn. Ei viktig utfordring for fylket er derfor hvordan denne næringa kan gjøres mer attraktiv for kvinner. Dette må vi arbeide sammen med næringa om.

Kanskje trenger vi en egen strategi for kjønnslikestilling, der vi blir enige om tiltak for å redusere kjønnsskillet i jobbvalg, arbeidstid og lønn? Der vi får tydelig fram hvilke kvaliteter Møre og Romsdal har som er attraktivt for kvinner? Dette kan vi komme tilbake til når vi skal lage ny regionale planstrategi neste år.

Den utfordringa som kanskje oppleves mest akutt, er mangelen på kompetanse og arbeidskraft. Fylkeskommunen fikk i 2020 et utvida ansvar for kompetanse, målgruppa vår er ikke lengre bare de mellom 16 og 19 år, men i stadig større grad alle i yrkesaktiv alder.

Arbeidslivet vil være i kontinuerlig omstilling i tida som kommer, blant annet på grunn av teknologiutvikling, det grønne skiftet og den demografiske utviklinga. Både i offentlig og privat sektor er det i dag stor mangel på arbeidskraft. Framover er det ventet et stort behov for fagutdanna arbeidskraft og helsepersonell.

I vår kom NAV med en bedriftsundersøkelse som viser at 25 prosent av virksomhetene i Møre og Romsdal sliter med å rekruttere riktig arbeidskraft. De har måtte ansette noen med annen, eller lavere kompetanse enn hva de søkte etter.

Siden ny-rekruttering ikke alltid er mulig, må vi legge til rette for å oppdatere kompetansen i arbeidslivet gjennom å løfte de som allerede er i arbeid. Mange unge og voksne står i dag utenfor arbeidsliv og utdanning, og både for samfunnet og for den enkelte er det avgjørende at fleire blir inkludert i arbeidslivet framover.

For å få til en treffsikker kompetansepolitikk må vi få til å dimensjonere utdanningstilbudene og tilpasse utdanningsløpa i fylket i tråd med behova ute i arbeidslivet.

Fylkesordførerenstale 2023

Gode Fylkesting.